Språk er spennende, men vi vet alle at det er lett å skrive feil. Hvordan ønsker du å fremstå i skriftlig kommunikasjon? Som troverdig og solid eller litt slurvete? Korrekt rettskriving og en variert, men konsistent språkføring gir viktige signaler om kvalitet og troverdighet. Det handler om de små og avslørende detaljene…
Oppstillingen under er hentet fra råd og vink som i sin tid ble gitt til redaksjonen i Norsk Hydros interne kommunikasjonsbyrå Hydro Media. Viktige kilder har vært Norsk språkråd og Norsk Telegrambyrås språkregler.
Dette er den språkføringen jeg fortrinnsvis bruker selv.
Anbefalte språkformer, råd og eksempler
Hopp til kapitlene:
1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE
2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN
3. VALG VED BRUK AV VERB
4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING
5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS
6. BRUK AV TALL
7. BRUK AV TEGN
8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE
1. DE VIKTIGE SIGNALORDENE
FRAM ELLER FREM?
For å signalisere om din språkstil er ”radikal” eller ”konservativ” finnes det enkelte tydelige signalord. Det viktigste signalet gir du trolig ved valg av adverbet fram eller frem. Jeg anbefaler generelt å bruke adverbet fram, hvis din språkstil heller mot et mer radikalt og moderne bokmål. Har du en konservativ språkstil, kan frem benyttes.
For sammenstillinger lar jeg gjerne valget stå fritt, avhengig av oppdragsgivers ønsker. Både fram- og frem- kan brukes, men det gjelder å være konsekvent og ikke blande formene. NTB har i en årrekke bedt sine journalister skrive fram når ordet står alene, men bruke frem i sammenstillinger, slik:
fremstilling
fremholde
fremsette
ANBEFALTE SIGNALORD
Anbefalte signalord finnes i venstre kolonne under. Enkelte av ordene i høyre kolonne er foreldete og ikke lenger tillatt brukt, mens andre former igjen ble velsignet av språkmyndighetene gjennom 2005-reformen.
Anbefalt form – Ikke-anbefalt form:
atskilt – adskilt
annerledes – anderledes
ga – gav
sto – stod
dro – drog
man – en (unngå i det hele tatt å bruke ubestemt pronomen!)
nå – nu
bare – kun
(har) bygd – (har) bygget
røyk – røk
pløyd – pløyet
skadd – skadet
stein – sten
grein – gren
bein – ben
sør – syd
økt – øket
bearbeidete – bearbeidede/bearbeida
oksid – oksyd
samarbeid – samarbeide
sammenlikne – sammenligne
sju – syv
tjue – tyve
tretti – tredve
prøvd – prøvet
verken – hverken
veps – hveps
2. VALG VED BRUK AV SUBSTANTIV OG EGENNAVN
SUBSTANTIVBØYNING
Hankjønnsord på -er bøyes slik:
diameter, diameteren, diametrer/diametere, diametrene
fiber, fiberen, fibrer/fibere, fibrene
parameter, parameteren, parametrer/parametere, parametrene
sylinder, sylinderen, sylindrer/sylindere, sylindrene
Merk: Etter 2005 er det tillatt å skrive flertallsformen fibre, sylindre og diametre uten r, men formene over er anbefalingen for et konsistent språk.
Intetkjønnsord bør bøyes i flertall på en måte som gir tydelig flertallsmarkering:
eksempel, eksempelet, eksempler, eksemplene
kapittel, kapittelet, kapitler, kapitlene
middel, middelet, midler, midlene
mønster, mønsteret, mønstre, mønstrene
nummer, nummeret, numre, numrene
prinsipp, prinsippet, prinsipper, prinsippene
prosjekt, prosjektet, prosjekter, prosjektene
punkt, punktet, punkter, punktene
siffer, sifferet, sifre, sifrene
system, systemet, systemer, systemene
tema, temaet, temaer, temaene
termometer, termometeret, termometre, termometrene
volum, volumet, volumer, volumene
Hunkjønnsord bør gis en moderne, men ikke for radikal språkform som kan bryte med stilen som ellers er fulgt. Det anbefales å bruke den ubestemte artikkelen en, ikke ei:
en vakt, vakten, vakter, vaktene
I bestemt form er anbefalingen å bruke a-endelse bare ved ord der denne endelsen er godt innarbeidet i språket.
boka
kua
jorda (på åkeren)
Men ikke slik:
sak, saka
tid, tida
gjødsel, gjødsla
jorda (i betydningen planeten Jorden)
PROTOTYP ELLER PROTOTYPE?
Ord med endelse på –typ bør skrives slik:
arketyp
prototyp
stereotyp
Disse ordene fikk ved siste rettskrivningsreform valgfri utgang på –e, (arketype), men anbefalingen er å holde på endelsen –typ (arketyp).
Merk: Substantiv på –typ eller –type kan ha adjektiv med utgang på –typisk (stereotypisk). Tidligere var det bare tillatt med –typ (stereotyp) som adjektivform.
GEOGRAFISKE NAVN
Mange geografiske navn har en engelsk form som ikke er gangbar på norsk. Hovedregelen er å bruke det norske navnet, sjekk ordbøkene! Dermed heter det:
Storbritannia (ikke UK)
Mexico by (ikke Mexico City)
Persiabukta (ikke Golfen/Gulfen eller Den persiske golf/gulf)
Mexicogolfen (ikke Golfen/Gulfen eller Den mexicanske golf/gulf)
Brussel (ikke Brussels)
Navn å merke seg:
Aserbajdsjan
De forente arabiske emirater
Den dominikanske republikk
Hviterussland
Mexicogolfen
Jemen
Mosambik
Karibia
Helsingfors (ikke Helsinki)
Sydpolen (ikke Sørpolen som navn, men likevel sør som retning)
Midtøsten
SNIKENDE ANGLISISMER
På norsk skal sammensatte ord skrives sammensatt og uten bindestrek:
bensinstasjonen (ikke bensin stasjonen)
offshoreprosjekt (ikke offshore prosjekt)
Substantiver og substantiviserte navn skrives med liten bokstav:
offshoreprosjekt (ikke Offshore Prosjekt)
Vær generelt på vakt mot engelske ord og begreper. Uttrykket joint venture kan for eksempel ofte erstattes med samarbeidsselskap eller samforetak.
EGENNAVN I SAMMENSTILLINGER
Sammensetninger med navn kan skrives på to måter:
statoilansatte eller Statoil-ansatte
hydroreklame eller Hydro-reklame
norgesreklame eller Norge-reklame
Er sammensetningen blitt så vanlig at den har mistet sin egennavnkarakter, velger du små bokstaver:
nobelprisen
Når andre ledd i sammensetningen er et egennavn, brukes bindestrek og stor forbokstav i begge ledd:
Nord-Norge
Vest-Europa
Inn-Trøndelag
Nord-Amerika
Fastlands-Norge
Idretts-Norge
EGENNAVN OG STORE BOKSTAVER
Flerleddete egennavn skal som hovedregel bare ha stor bokstav i første ledd:
Statistisk sentralbyrå
De vestindiske øyer
Bygdøy allé
Norges vassdrags- og energidirektorat
Men generelt skriver vi navnene slik innehaveren av navnet selv har valgt:
Norsk Hydro
iPhone
UTFORDRING: ENHETSNAVN OG BEGREPER SOM BARE FINNES PÅ ENGELSK
Navn på forretningsområder, sektorer og enheter i større selskaper har gjerne et engelsk utspring, og ofte finnes det ikke noen norsk variant. Hvis et slikt navn må skrives på engelsk i norsk tekst, er det fornuftig å gi en forklaring i tillegg til det formelle navnet:
… Hydros tidligere bildelvirksomhet Automotive Structures
… selskapets sektor for byggsystemer, Building Systems
FORKORTELSER AV EGENNAVN
Unngå generelt å forkorte navn. Forkortelser ødelegger lesbarheten i en tekst. I vanlig tekst bør navn skrives fullt ut, selv om de blir gjentatt flere ganger. Bare godt kjente forkortelser som FN, EU og NATO kan forsvares.
Hvis det likevel er ønskelig å benytte en forkortelse gjennom en tekst, må den alltid forklares første gang den dukker opp:
… metallproduksjonssystemet AMPS (Aluminium Metal Production System)
… Hydros etablerte system for deling av beste praksis, Best PracticeS (BPS)
INITIALORD
Det anbefales å bruke store bokstaver i såkalte initialord som ikke er egennavn, og som ikke lenger anses som forkortelser. Dette gjelder særlig der forkortelsen uttales bokstav for bokstav:
PC
EDB
PVC
Når en forkortelse uttales som et vanlig norsk ord, kan den skrives med små bokstaver:
aids
el (elektrisitet)
hiv
I sammenstillinger skal forkortelser skilles ut med bindestrek:
PC-virus
hiv-smitte
EU-kommisjonen
el-anlegget (men det sammenskrevne ordet elbil er blitt mer og mer vanlig…)
Bruk gjerne store bokstaver i egennavn som er initialord:
NATO
UNESCO
Ordet aksjeselskap skal normalt forkortes med de store bokstavene AS, men her bør du følge de enkelte bedrifters egen skrivemåte.
For sammensetninger som består av både tall og bokstaver, er regelen at det ikke skal være mellomrom:
E18
DC9-maskin
A4-ark
TITLER
Ingen norsk persontittel – ikke engang kongen – skal ha stor bokstav:
dronning Sonja
kong Harald
konsernsjef Ola Nordmann
Mange titler er ikke bare titler, men angir offentlige organer eller institusjoner, og da skal de ha stor bokstav:
Kongen (i statsråd)
SUBSTANTIVISERING AV VERB
Unngå å lage unødige substantiver av verb! Skriv (Skriv ikke):
Statkraft bygger… (Byggingen utføres av Statkraft…)
Miljødepartementet setter i verk… (Miljødepartementet står for iverksettelsen av…)
3. VALG VED BRUK AV VERB
”SIGNALVERB”
Visse verb har valgfrie former som kan virke som signalord for en ”radikal” eller ”konservativ” språkform. I dag er begge formene avfeide og avfeiet tillatt av Språkrådet. Du bør velge den formen som best samstemmer med din språkføring for øvrig. Bruk gjerne den formen som tidligere var alene om å være tillatt, og som er beskrevet under:
avfeie – avfeide (ikke avfeiet)
bygge – bygde (ikke bygget)
eie – eide (ikke eiet)
bøye – bøyde (ikke bøyet)
forebygge – forebygde (ikke forbygget)
forene – forente (ikke forenet)
kreve – krevde (ikke krevet)
råde – rådde (ikke rådet)
samtykke – samtykte (ikke samtykket)
trykke – trykte (ikke trykket)
øve – øvde (ikke øvet)
Merk: Verbet tore/tørre får denne bøyningen:
tore/tørre, tør, torde/turte, har tort/turt
S-FORMER AV VERB
Infinitivs- og presensformer som fåes, gies, haes og taes skal ikke benyttes. Et unntak er verbet se, der både sees og ses kan brukes.
4. VALG VED BRUK AV ADJEKTIVER, ADVERB, SAMSVARSBØYNING
ADJEKTIVER OG AVLEDETE SUBSTANTIVER
Enkelte geografiske adjektiver og avledete substantiver har opp gjennom årene blitt fornorsket i forhold til det faktiske egennavnet, for eksempel Mexico – meksikaner, meksikansk. I ordbøkene er dette gjerne sidestilt med former som ligger nærmere opp til egennavnet, for eksempel Mexico – mexicaner, mexicansk. En generell regel er å benytte former som er mest mulig like det opprinnelige egennavnet:
Canada – canadier, canadisk
Colombia – colombianer, colombiansk
Cuba – cubaner, cubansk
Mexico – mexicaner, mexicansk
Bindestreken i geografiske navn forsvinner ved adjektivisering eller substantivisering:
Nord-Korea – nordkoreaner, nordkoreansk
Saudi-Arabia – saudiaraber, saudiarabisk
Vest-Europa – vesteuropeisk
Geografiske adjektiver skrives med liten bokstav på norsk:
engelsk (ikke Engelsk)
nederlandsk (ikke Nederlandsk)
SAMSVARSBØYNING
Når partisippet står foran substantivet, skal det bøyes. Når det står etter substantivet, skal det ikke bøyes.
Aluminiumprofilene er bøyd
De bøyde profilene
LENGER ELLER LENGRE?
Lenger er komparativformen av adverbene lenge og langt.
Deigen skal ikke heve lenger enn en halv time.
Gå lenger ut!
Lengre er komparativformen av adjektivet lang.
Rullen skal være 10 millimeter lengre enn bredden på maskinen.
ENNÅ ELLER ENDA?
Husk å skille mellom tidsadverbet ennå og gradsadverbet enda:
Det har ennå ikke skjedd.
Jeg har fått enda et lønnspåslag.
Innen og innenfor kan erstatte hverandre, men innen angir primært tidsangivelse:
Han skal levere oppgavene innen 1. april.
Selskapet har hovedsakelig virksomheter innenfor vannkraft.
5. NOEN NYTTIGE SKRIVETIPS
ORDVALG
I moderne språk bruker vi færre avledninger med -else enn vi gjorde før. Disse er erstattet med tilsvarende avledninger med -ing.
Skriv – skriv ikke:
fastsetting – fastsettelse
godkjenning – godkjennelse
sette i kraft – ikraftsetting, ikraftsettelse
utarbeiding – utarbeidelse
utdanning – utdannelse
Ingen av de følgende ordene er forbudt, men som oftest kan de uten videre erstattes av ordet i parentes:
avgi (gi)
avholde (holde)
forvente (vente)
på nåværende tidspunkt (nå, for tiden)
-ING OG -NING
Både -ing og -ning er korrekt, men i moderne norsk er det liten eller ingen tilførsel av -ning-ord; tendensen er at de nye ordene blir -ing-avledninger.
-ing-varianten betegner ofte den abstrakte verbale betydningen (selve handlingen), mens -ning står for det konkrete resultat av handlingen. Her er det klar betydningsforskjell:
bygging – bygning
rydding – rydning
strekking – strekning
målsetting – mål (ikke målsetning)
Verb med diftong vakler i mange tilfeller:
bøy(n)ing
drei(n)ing
tøy(n)ing
Huskeregel: Når du ikke synes det er noe klart skille mellom –ing og –ning, kan du regne med at det er riktig å bruke –ing.
-EDE ELLER –ETE?
Skal adjektiver ha endingen –ete eller –ede, eller kanskje -a? Norsk språkråd stiller faktisk brukeren fritt til å velge de tre formene etter eget forgodtbefinnende. NTB har for sin del lagd retningslinjer som er ganske fiffige:
Adjektiver som er utledet fra substantiv, får endingen –ete:
fillete (av fille)
Adjektiver som er avledet av verb, får endingen –ede:
elskede (av å elske), lagrede, fargede
Sammensatte adjektiver for endingen –ede:
firkantede, encellede
En god leveregel kan være i størst mulig grad å velge endingen –ete der det faller naturlig fonetisk og språklig sett, det vil si der det samsvarer med talespråket og med den skriftlige språkstilen som ellers er valgt.
Endingen –a anbefales ikke. Skriv blandete følelser, ikke blanda følelser.
UNØDIGE FREMMEDORD
Unngå fremmedord når det finnes adekvate, norske synonymer!
Skriv – unngå:
mulighet – opsjon, potensial
innføre, sette i verk – implementere
gjøre best mulig – optimalisere, suboptimalisere
minst – minimum
høyst – maksimum
SAMMENSKRIVING OG SÆRSKRIVING
Hovedregelen er at ord skal skrives hver for seg, hvis det ikke er særlige grunner for sammenskriving.
en del
for øvrig
i dag, i går, i år
i gang
i stykker
med mindre
om bord
til sammen
til side
til stede
ved like
tvert imot
i stedet for
i hvert fall
av sted
etter hvert
i verk
i hjel
for lengst
lite grann
kan hende
noen hver
om lag
om igjen
så vel (som)
så vidt
vær så god
Unntak:
ifølge («Ifølge uttalelsene til statsministeren» – i motsetning til «kom i følge med»)
altfor («Vi har altfor mange ansatte» – i motsetning til «De gjorde alt for selskapet»)
iblant
ifra
imot
igjennom
omkring
overfor
istedenfor
Betydningsforskjeller:
alt for (hun gjør alt for ham – hun gjør altfor mye for ham)
bort imot (som angir retning – i motsetning til bortimot, som betyr nesten, cirka)
en gang (det var en gang – i motsetning til engang (ikke engang du)
en hver (de fikk en hver – i motsetning til enhver (alle og enhver)
etter som (tiden gikk) – ettersom (fordi)
fram på (fram på sommeren) – frampå (være frampå)
i følge (med) – ifølge (i henhold til)
inn i (gå inn i stua) – inni (inne i)
opp til (gå opp til) – opptil (opptil 20 år)
over alt (over alt annet) – overalt ( alle steder)
ut over (rammen for lønnsoppgjøret) – utover (havet)
PRONOMEN ETTER PREPOSISJON OG FØR RELATIVSETNING
Objektsformen «Hun ga råd til dem som ville lytte» er den korrekte.
DER/HVOR
Skriv – Skriv ikke:
der – hvor, der hvor
som er – hvilket er
6. BRUK AV TALL
DATO OG TID
Dato skal alltid skrives fullt ut i løpende tekst:
19. februar 2020
I brevhoder og liknende kan følgende skrivemåte benyttes:
19.2.2020
19.02.2020
19.2.20
19.02.20
Punktum settes mellom timer og minutter og mellom minutter og sekunder:
kl. 15.30
kl. 08.15
TUSENTALL
Punktum (i motsetning til komma på engelsk) brukes gjerne som skilletegn i store tall inne i setninger for å lette lesbarheten og for å unngå at tallet deles ved linjefall:
2.500
31.300
215.982
12.899.787
I tabelloppstillinger kan tusentall markeres med et mellomrom:
2 500
Merk: Her er det ulike oppfatninger om hva som er riktig eller best å skrive. Mange aviser og magasiner angir tusentallskillet med mellomrom og ikke punktum. På nettsider må et slikt mellomrom kodes som et fast mellomrom, slik at tallet ikke risikerer å bli delt ved linjefall. Noen skriver også tusentall uten mellomrom eller punktum, hvis tallet bare er på fire tegn. Min anbefaling er konsekvent å bruke punktum i tusentall i løpende tekst, det gir god lesbarhet og du risikerer ikke at tallet deler seg over to linjer. I tabeller gir mellomrom det mest ryddige inntrykket.
BRØK OG ORDENSTALL
Hovedregelen er å bruke grunntall i nevneren i brøker:
åtte trettendeler
ni trettifiredeler
Unntak: For tall til og med 12 kan du skrive:
en tredel eller en tredjedel
en firedel eller en fjerdedel
en femdel eller en femtedel
tre sjudeler eller tre sjuendedeler
ni tideler eller ni tiendedeler
åtte tolvdeler eller åtte tolvtedeler
Ordenstall (tall som angir rekkefølge) skrives med punktum etter.
1. (første)
39. (trettiniende)
TELEFONNUMMER
Telefonnumre med åtte sifre kan skrives i grupper på to sifre:
22 43 21 00
Mobiltelefonnummer kan skrives i grupper på 3-2-3:
900 12 435
Merk: Hvis telefonnummeret deles av et linjefall i tekstspalten, bør du skrive numrene som en sammenhengende blokk.
TALL MED SIFRE ELLER BOKSTAVER?
Det er ulik praksis for hvor langt opp i rekken tall skal skrives med bokstaver i løpende tekst. Jeg anbefaler å bruke bokstaver til og med tallet 10:
Det var fem søkere til de 27 ledige stillingene.
Hovedregelen i løpende tekst er i størst mulig grad å skrive tall med bokstaver, unntatt ved opplisting:
5, 2 og 16 millioner kroner
Når tallet står foran en forkortet målenhet, bruker du siffer:
2 kg
10 kr.
5 m
25 km
Når du ikke forkorter målenheten, kan du bruke siffer eller bokstaver.
10 kroner eller ti kroner
5 meter eller fem meter
Når angivelsen er omtrentlig, bør det brukes bokstaver:
om lag fem millioner kroner
7. BRUK AV TEGN
KOMMAREGLER
Uavhengig av de vanlige reglene kan komma settes der det er ønske om å markere et naturlig opphold i setningen, eller når komma gjør meningen i setningen tydeligere. På liknende vis kan komma sløyfes. Like fullt er det visse greie skoleregler som generelt må følges:
Komma mellom sideordnete hoved- eller bisetninger som er skilt med og, men, for, eller:
Selskapet hovedkontor ligger i Oslo, og det blir ledet av Ola Nordmann.
Komma når bisetning kommer før hovedsetning:
At Posten har mange ansatte i Oslo, betyr mye for hovedstadens skatteinntekter.
Komma for å skille ut en unødvendig bisetning:
Hydro har hovedkontor i Oslo, som er en vakker by.
Komma etter innskutt, relativ bisetning:
Alle som bor i Oslo, må skatte i Oslo.
Komma for å skille ut innskutte ledd:
Statoil, landets største oljeselskap, har hovedkontor i Stavanger.
Komma ved oppramsing:
På møtet deltok Hansen, Olsen og Nilsen.
Komma for å skille ut utsagn og direkte tale:
– Jeg har tro på denne bedriften, sier styrelederen, – og jeg synes de ansatte i fabrikkene gjør en god jobb.
AKSENTTEGN
Husk å bruke aksenttegn i tallordet for å understreke entydighet. Intetkjønnsformen er ett.
Fyll én beholder med vann og to med salmiakk.
Skriv:
en komité, komiteen, komitéarbeid
en idé, ideen
fôr (om dyremat)
APOSTROF
Det er galt å bruke genitivsapostrof i forbindelse med egennavn eller substantiver på norsk. Det heter:
Hydros (ikke Hydro’s)
NATOs
EUs
Egennavn eller substantiv som slutter på s-lyder, får genitivsapostrof:
Automotive Structures’ (ikke Structuress eller Structures sin)
Genitiv-s brukes på begge leddene i sammenstilling:
Statoils og Hydros organisasjoner
Unntak finnes for faste ledd:
Adam og Evas barn
Asbjørnsen og Moes eventyr
ANFØRSELSTEGN OG TALESTREK
Anførselstegn brukes ved ordrett gjengivelse av sitater:
Konsernsjefen uttalte at han «etter de rådende forhold var rimelig godt fornøyd med resultatet».
Talestrek benyttes ved bearbeidet gjengivelse av uttalelser:
– Jeg er ganske godt fornøyd med resultatet vi har oppnådd, sier konsernsjefen.
Ved navn på skip og flyttbare rigger benyttes anførselstegn, i likhet med det som gjelder for åndsverk:
SS «Norway»
«Harald Clipper»
boreriggen «Polar Pioneer»
Henrik Ibsens «Brand»
Ved aviser og tidsskrifter benyttes ikke anførselstegn:
Aftenposten
Time Magazine
Ved faste oljeinstallasjoner benyttes ikke anførselstegn:
Oseberg A
Troll Olje
BINDESTREK
Bruk bindestrek ved sammenskrivinger med ikke:
ikke-stasjonær
ikke-metallisk
ikke-brennbar
Ved trippelkonsonant brukes sammendragningen eller bindestrek, men helst sammendragningen. Enkelte ganger kan bindestreken være nødvendig for å øke leseforståelsen, særlig ved lange ord.
platt-tysk eller plattysk
Skal du bøye et ord som består av en bokstav, en forkortelse eller et tegn, bruker du bindestrek, ikke apostrof.
n-te gang
PC-en, PC-er, PC-ene
CD-ROM, CD-ROM-en
Bruk av bindestrek ved flerleddete navn:
Unge Høyre-folk
Ford Sierra-en
Bruk av bindestrek ved tall:
50-årsdag
1800-tallet
I lengre sammensetninger:
berg-og-dal-bane
tur-retur-billett
Som erstatningstegn:
olje- og energivirksomheten
aluminiumprofiler og -rør
PERIODETEGN
Tankestrek eller bindestrek, uten mellomrom, brukes for å betegne tidsrom eller annet tallområde mellom angitte grenser:
1.–28. mai
kl. 09.00–14.00
FORKORTELSER
Hovedregelen er at forkortelser skal unngås i løpende tekst. Ellers skal forkortelser skrives med punktum.
osv.
bl.a.
maks.
min.
kl.
ca.
pr.
Merk at det ikke skal være to punktumer i slutten av en setning:
Det kan brukes trefiberplater, sponplater, kryssfiner osv.
Merk at visse målenheter ikke skal ha punktum:
cm
m
dl
l
km
kg
Et spesialtilfelle er myntenheten kroner. I løpende tekst bør vi skrive 1,25 kroner, ikke kr. 1,25 eller NOK 1,25. I tabelloppstillinger kan kr brukes (uten punktum). I spesielle valutaoppstillinger vil det kunne være naturlig å bruke NOK, ettersom dette er den internasjonale betegnelsen på norske kroner.
STOR ELLER LITEN BOKSTAV ETTER KOLON?
Etter kolon brukes liten forbokstav hvis setningen etter kolon er ufullstendig, og stor forbokstav hvis det er en hel setning.
Enten:
Prøvingsrapporten skal inneholde følgende opplysninger:
identifikasjon av produktet, produksjonsdato eller annen kode.
Eller:
Prøvingen skal utføres på følgende måte:
a) Plasser kolben i stativet.
b) Fyll kolben med 50 ml vann.
8. DE VANSKELIGE SMÅORDENE
NEKTELSE OG INFINITIV
Det er ikke galt å plassere ikke foran å, men pass på at det ikke oppstår uheldige tolkningsmuligheter. Å plassere ikke mellom å og infinitiv av verbet vil som regel gi setningen riktig mening:
Hydro valgte å ikke støtte Statoil i dette spørsmålet.
NØDVENDIGVIS IKKE – IKKE NØDVENDIGVIS
Merk: Det er diametral forskjell på nødvendigvis ikke og ikke nødvendigvis:
”Personen var nødvendigvis ikke hydroansatt.”
(Dette betyr at personen kan ha vært ansatt hvor som helst, men hydroansatt var han i hvert fall ikke.)
”Personen var ikke nødvendigvis hydroansatt.”
(Dette betyr at han godt kan ha vært hydroansatt, men at det ikke er sikkert.)
OVERFLØDIGE PREPOSISJONER
Det heter ikke å starte opp, stoppe opp, dekke opp eller ende opp med, men bare å starte, stoppe, dekke eller ende med.
Preposisjonen på foran ukedager er unødvendig:
Rettssaken begynner fredag
Andre utskudd som bør unngås, er uttrykkene på gang og på (mellomlang) sikt.
Det heter ikke å nekte for, men bare å nekte.
ORD SOM OFTE SKRIVES GALT
forholdsregel – ikke forhåndsregel
hovedsakelig – ikke hovedsaklig
innforstått med – ikke inneforstått
medier, mediene – ikke media (også i sammenstillinger, som mediedebatt)
medlemskap – ikke medlemsskap
nitid – ikke nitidig
sant å si – ikke sant og si
sjefsekretær (sjefen for sekretærene)
sjefssekretær (sjefens sekretær)
vakuum, ikke vakum
Merk også:
Noe strider mot noe, men er i strid med…
Vi oppfordrer til og ber om…
Vi har adgang til og tilgang på…
Vi slipper frem en om gangen (ikke av gangen)…
Vi spekulerer i aksjer, men spekulerer over/på noe…
Forhåpentlig og forhåpentligvis kan begge brukes.
SMØR PÅ FLESK
eliminere – ikke eliminere bort
beslutte – ikke beslutte seg for (men bestemme seg for)
utarte (til) – ikke utarte seg (til)
for lenge siden – ikke for lang tid tilbake
DATAORDLISTE
@ – skrives og uttales krøllalfa
CD – står for Compact Disc, i sammenstillinger CD-brenner
databrikke – på engelsk ”chip”
DVD – står for Digital Versatile Disc
e-post – ikke e-mail (men epost i ett sammentrukket ord blir mer og mer vanlig)
hjemmeside – en organisasjons inngangsside på internett
internett – liten forbokstav og bøyes ikke i bestem form
intranett – liten forbokstav, bøyes i bestemt form: Artikkelen ligger på intranettet.
IT brukt i sammenstillinger: IT-sjef. Når ordet brukes alene, skriv informasjonsteknologi
IP-adresse – Brukeridentiteten til en bestemt datamaskin
lenke – ikke linke (å lenke betyr å vise vei videre fra en nettside til en annen, som substantivet en lenke)
minnepinne – på engelsk ”memory stick”, minnebrikke brukes også, men betyr egentlig minnebrikke i f.eks. mobiltelefon
nettleser – på engelsk ”browser”
nettside (men webside begynner å bli mer og mer vanlig)
nettsted – et nettsted kan inneholde en rekke nettsider
PC, PC-en, PC-er
peker – et annet ord for lenke
søkemotor – for eksempel Google
URL – internettadresse
web – dette engelske uttrykket kan nesten alltid erstattes med nett, nettet, nettsted, internett
webmaster – kan oversettes med nettansvarlig
www – world wide web. Verdensveven var Språkrådets forslag til fornorsking, men det har ikke slått an. Skriv heller internett.